Kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en psykoterapeutisk hovedretning som oppsto på 1960-tallet, og den har de siste årene fått økende utbredelse, og blitt anerkjent av helsepersonell over hele verden. I kognitiv terapi er målet å få til en endring i sinnsstemning og atferd gjennom endring av tenkemåter. Måten vi tolker en situasjon, hendelse, symptom eller atferd på, påvirker hvordan vi reagerer følelsesmessig på dem.

Fra "Slik er det!" til "Kanskje det er andre måter å oppfatte dette på?"

Et eksempel
Tre personer opplevde presis samme hendelse en dag. De gikk alene på fortauet i lunsjpausen, og passerte en gammel bekjent NN på et par meters avstand. NN går forholdsvis raskt, kaster et blikk i retning av våre personer, ser alvorlig ut, og fortsetter å gå i sin retning.

Person A, er pessimistisk av natur, han grubler ofte over egen utilstrekkelighet, gamle synder og feil. Han er for tiden nedfor, og mangler både overskudd og energi. Når han oppdager NN tenker han at NN ser vellykket og viktig ut. Han kan umulig ha lyst til å snakke med meg, tenker A. Idet NN passerer uten å hilse, får A bekreftet sine tanker; Han later som han ikke ser meg, for å slippe unna, tenker A videre, dessuten sa jeg forferdelig mye dumt sist vi snakket sammen. Det er kanskje like greit, så udugelig og lite interessant jeg er. Det var godt jeg ikke prøvde å snakke til han, konkluderer A med i sin tankerekke. A føler seg enda mer nedfor og mislykket. Hele resten av dagen fortsetter tankene å kretse rundt denne episoden, og mulige årsaker til at NN ikke hadde hilst på han.

Person B er en katastrofetenker. I enhver situasjon kan han umiddelbart se hva som kan gå galt, og han har ganske mye angst. Han hadde samme morgen hørt på nyhetene om terrorfare og livsstilsrelaterte sykdommer. Når han oppdager NN tenker han at NN ser stresset og syk ut. Da NN passerer uten å hilse, tenker B at NN snart vil få hjerteinfarkt fordi han har det så travelt. Kanskje har det skjedd noe alvorlig i NN’s familie, siden han ikke ser seg om, bare det nå ikke ender med at han blir påkjørt eller snubler, faller og skader seg, tenker han videre. Når kvelden kommer må B ringe NN for å forsikre seg om at han lever.

Person C er en fornøyd og positiv mann. Når han oppdager NN løfter han hånden og vinker. Da NN bare går videre uten å oppdage C, tenker C at jammen så NN travel og alvorlig ut. Skal tro hva han gikk og tenkte på. Det kunne vært hyggelig å slå av en prat. I kveld skal jeg jammen ringe han og høre hvordan det står til, og fortelle at han nesten gikk på meg i dag, og at det var hyggelig å se han igjen. Han kjente seg i godt humør, og gledet seg til å snakke med NN.

Grunnprinsipper i kognitiv terapi
Samme hendelse kan altså utløse helt forskjellige følelser og atferd, avhengig av hvem man er og hvilke holdninger man har til seg selv, fortiden, fremtiden eller verden. Disse grunnholdningene vil styre våre umiddelbare tolkninger, og den stadig pågående indre dialog, som igjen vil utløse våre følelser og kroppsfornemmelser. Dette er en stadig pågående prosess som er mer eller mindre bevisst. Noen tanker løses automatisk ut, og setter i gang uforståelige følelser eller kroppsreaksjoner. Vår følelsestilstand vil så igjen påvirke vår videre tolkning.

Det er et gjensidig samspill mellom tanker, følelser og atferd i hvert individ, og også et samspill mellom individ og omgivelser.

Fokus i kognitiv terapi
Kjennetegn ved kognitiv terapi er at det er tankene, holdningene og levereglene som er i fokus. En er mer opptatt av hvilke grunnholdninger som er gjeldene, enn hvorfor en har akkurat denne holdningen. Mange mener at dypt forankrede grunnholdninger kan dannes på bakgrunn av ganske hverdagslige hendelser, bemerkninger eller opplevelser. Av en eller annen grunn biter dette spesielle seg fast og blir en sentral forestilling for oss. Når vi først har fått en forestilling, vil denne lett bli styrket, fordi vi tolker verden og oss selv i lys av våre holdninger. Dersom du ser på deg selv som en ulykkesfugl, vil denne holdningen bli styrket hver gang du opplever motgang eller ser en sjanse forsvinne.

Både klinisk erfaring og forskning bekrefter at det er fullt mulig å endre seg uten å vite akkurat i detalj hvorfor vi er som vi er. Det er mye viktigere å vite hvem vi er og hva som er problematisk med å være den vi er. Kognitiv terapi har som utgangspunkt at vi ikke kan endre andre, bare oss selv. Kunsten er å se forskjell på det som kan endres, og det som ikke kan det.

Nøkkelen til endring ligger i å reflektere over sine holdninger, vurdere dem og lete etter alternativer som gjør det lettere å nå sine mål her i livet. For å få praktisk nytte av endringen er det nødvendig å sette den ut i livet. Uten handling, ingen endring!

I kognitiv terapi er klient – terapeut forholdet basert på likeverdig dialog, og samarbeid. Terapien er løsnings- og målorientert. Det brukes ulike teknikker og skjemaer, øvelser og trening, problemløsning og kunnskapsformidling.

Metoden har vist gode resultater i behandling av depresjon, angsttilstander, spiseforstyrrelser, misbruk, PTSD, personlighetsforstyrrelser, kroniske smerter, hypokondri og psykoser

Vår kompetanse
Unni Egdetveit tok innføringsseminarene i kognitiv terapi i 2005/06, og har siden anvendt metoden i behandling av angst og depresjon, i undervisning og veiledning. Hun er medlem av Norsk forening for Kognitiv Terapi. I 1996/97 tok Unni Egdetveit kurs i ESL-metoden, Et Selvstendig Liv metoden, som er praktiske rehabiliteringsprogrammer som holdes som kurs for mennesker med psykoseproblematikk. Programmene er bygget på atferdsterapeutiske prinsipper. Hun har hatt flere kurs, og hatt opplæring av personell til å bruke metoden.

Kognitiv terapi kan kombineres med oppmerksomhetstrening.

Pris pr time på 60 minutter er kr. 800,- 
Ved avbestilling senere enn 24 timer belastes kunden for timen.

Du er her: Home Kognitiv terapi